Det største problemet med AI-generert interiør er ikke det du tror

Det har aldri vært enklere å få forslag til innredning.

I dag kan du ta et bilde av stuen, soverommet eller hytta, laste det opp til en AI-tjeneste og få flere ferdige interiørforslag på få sekunder. Mange av resultatene ser imponerende ut. Faktisk så imponerende at mange begynner å spørre seg om man fortsatt trenger en interiørdesigner.

Men det største problemet med AI-generert interiør er ikke det du tror.

Det handler ikke om at bildene ser kunstige ut.

Det handler om at de ofte ser så overbevisende ut.

Ai fanger opp essensen av rommet men har ikke målforståelse, her ser du at rommet er blitt bredere , vinduer er ikke korrekte i høyder og avstander mellom vegg og vinder etc er ikke korrekt. Resultatet kan være at sofakjøp blir bom fordi det blir for volumiøst i det aktuelle rommet.

AI ser rommet. Interiørdesigneren ser menneskene.

Når designerern starter et prosjekt, begynner de ikke med møbler eller farger.

De begynner med spørsmål.

Hvem skal bruke rommet? Hvordan lever de? Hva fungerer ikke i dag? Hvilke behov skal løses? Hvordan ønsker de å føle seg i rommet?

Denne målforståelsen er ofte det viktigste grunnlaget for et vellykket prosjekt.

En AI kan analysere millioner av bilder og foreslå en stil. Men den kjenner ikke familien som skal bo der. Den vet ikke hvordan hverdagen fungerer, hvilke utfordringer som finnes eller hvilke prioriteringer kunden faktisk har.

Derfor kan to løsninger som ser like flotte ut på skjermen fungere helt forskjellig i virkeligheten.

AI kan faktisk gjøre designprosessen bedre

Selv om AI ikke erstatter fagkompetanse, betyr ikke det at teknologien er uten verdi. Tvert imot.

Jeg opplever at AI kan være et fantastisk verktøy i de tidlige fasene av et prosjekt.

Mange synes det er vanskelig å beskrive hva de liker. Ord som «moderne», «varmt», «tidløst» eller «nordisk» betyr forskjellige ting for ulike mennesker.

Ved å generere bilder av egne rom kan man raskt utforske ulike uttrykk, stemninger og løsninger. Det gir et langt bedre grunnlag for dialog og gjør det enklere å konkretisere tanker som tidligere kunne være vanskelige å sette ord på.

På den måten kan AI bidra til å korte ned deler av prosessen og hjelpe både kunden og designeren raskere frem til en felles forståelse av prosjektets retning.

Når for mange valgmuligheter blir et problem

En annen utfordring jeg ser stadig oftere, er at AI ikke bare gir flere muligheter – den kan gi for mange.

Tidligere samlet man gjerne noen få referansebilder fra magasiner, Pinterest eller Instagram. Nå kan man generere nærmest ubegrenset med forslag til det samme rommet på få minutter.

Først oppleves det inspirerende.

Deretter kan det bli overveldende.

For hver løsning man liker, dukker det opp en ny variant som kanskje er enda bedre. En annen fargepalett. En ny møblering. Et annet uttrykk. Flere detaljer. Flere muligheter.

Ai generert :-)

Resultatet kan bli at man bruker mer tid på å utforske alternativer enn på å ta beslutninger.

Kanskje er dette også noe av det som vil endre interiørdesignerens rolle i årene som kommer.

Tidligere var designerens oppgave ofte å presentere muligheter kunden ikke hadde sett selv. I dag kan kunden selv utforske et stort antall alternativer på kort tid.

Da blir kanskje ikke den viktigste oppgaven å skape flere alternativer.

Den blir å hjelpe kunden med å sortere dem.

Å rydde i tankekaoset.

Å identifisere hva kunden faktisk responderer på i de ulike forslagene.

Å forklare hvorfor enkelte løsninger fungerer bedre enn andre.

Å koble ønsker, behov, budsjett og praktiske rammer sammen til en tydelig retning.

AI er svært god til å generere muligheter.

Interiørdesigneren blir i stadig større grad den som hjelper kunden å navigere mellom dem.

For det er ikke alltid mangel på inspirasjon som er utfordringen.

Noen ganger er utfordringen å velge.

Et bilde forteller ikke hele sannheten

En av de største forskjellene mellom et AI-generert forslag og et profesjonelt interiørprosjekt handler om mål og teknisk forståelse.

Et bilde kan lure øyet.

Et rom kan fremstå større eller mindre enn det faktisk er. Møbler kan se riktige ut på skjermen, men være upraktiske eller umulige å plassere i virkeligheten.

Som interiørdesigner arbeider man derfor ikke bare med bilder.

Vi arbeider med mål, plantegninger og tekniske tegninger.

Vi vurderer blant annet:

• Faktiske rommål

• Møbleringssoner

• Ganglinjer og trafikksoner

• Dørslag og vindusplasseringer

• Lysforhold

• Ergonomi

• Oppbevaringsbehov

• Byggtekniske begrensninger

Tekniske tegninger forteller sannheten om rommet.

Bildene forteller bare hvordan det kan se ut.

Fremtidens beste prosjekter kombinerer begge deler

Jeg tror ikke fremtidens interiørprosjekter handler om AI eller interiørdesigner.

Jeg tror de handler om AI og interiørdesigner.

AI kan hjelpe oss med å visualisere ideer, utforske stilarter og kommunisere ønsker raskere enn noen gang tidligere.

Det kan gjøre prosessen mer effektiv og gi et bedre grunnlag for gode samtaler og beslutninger.

Men jo bedre AI blir til å skape bilder, desto viktigere blir fagkompetansen som skal vurdere dem.

For et inspirerende bilde er ikke nødvendigvis en god løsning.

Konklusjon

Det største problemet med AI-generert interiør er ikke kvaliteten eller uttrykket på bildene.

Det er at mange forveksler visualisering med design.

AI er blitt svært god til å vise hvordan et rom kan se ut.

Interiørdesign handler fortsatt om å forstå hvordan et rom skal fungere.

Derfor ser jeg ikke AI som en konkurrent til interiørdesigneren.

Jeg ser den som et nytt verktøy som kan hjelpe både kunden og designeren til å komme raskere frem til de beste løsningene.

Men mellom det inspirerende bildet og det ferdige prosjektet finnes det fortsatt noe som ikke helt kan automatiseres, enda:

Evnen til å forstå mennesker, tolke behov, stille de riktige spørsmålene og omsette muligheter til løsninger som fungerer optimalt, for nettopp deg.