Når detaljene får rommet til å fungere
Ikke alle interiørprosjekter starter med blanke ark.
I dette prosjektet var planløsning, materialer, møbler og fargepalett allerede valgt da jeg kom inn. Oppgaven min var å arbeide med den siste finishen. De detaljene som sjelden tar størst plass, men som ofte gjør størst forskjell.
For meg handler styling aldri om å fylle et rom med flere ting. Det handler om å lese arkitekturen, forstå materialene og tilføre elementer som gir rommet identitet uten å skape støy.
Den lille pendelklokken ved inngangen til personalgarderoben er et godt eksempel. Den ble ikke valgt fordi den var et blikkfang, men fordi den skaper en liten følelse av nostalgi. Den rolige pendelbevegelsen og den svake tikkingen vekker minner hos mange, og plutselig stopper mennesker opp et øyeblikk. Ikke fordi klokken er kostbar, men fordi den skaper en opplevelse.
Det samme gjelder den grønne kortveggen. I stedet for å fylle den med store effekter fikk den historiske fotografier fra området, nøye satt sammen til en collage som forteller noe om stedet. På andre vegger ble tekstur tilført gjennom en håndvevd fillerye, en moderne tolkning av de gamle veggteppene mange husker fra oppveksten. I kantinen valgte vi en skulpturell veggdekor med organiske sirkler og varme metalltoner, internt kalt "tallerkenkunsten", fordi den knyttet sammen fargene i prosjektet og ga veggen liv uten å dominere. Alt var hentet fra en stylingplan som tok utgangspunkt i byggets eksisterende materialpalett og identitet.
Kanskje det viktigste grepet var likevel det som ikke synes.
Når et fellesareal fylles av mennesker, kommer det allerede masse farger inn i rommet gjennom klær, vesker og bevegelse. Derfor trenger ikke interiøret å konkurrere om oppmerksomheten. Tvert imot. Et godt interiør gir menneskene plass. Det skaper en rolig ramme hvor menneskene blir det levende innslaget.
Noen dager etter ferdigstillelsen fikk jeg en melding fra oppdragsgiveren:
"Klokken i korridoren ble en liten karamell for en gruppe på befaring. Og bildet på den grønne kortveggen. Du er gøy å jobbe med. Mens andre i ditt fag er i 2D er du 3D. Det er alltid en overraskelse i hvordan du tenker."
Den meldingen traff meg.
For det er akkurat dette jeg ønsker å oppnå. Ikke å fylle rom med ting, men å tilføre de små lagene som gjør at mennesker stopper opp, smiler, kjenner igjen noe og føler seg litt mer hjemme.
Det er ofte detaljene som gjør at et rom går fra å være ferdig innredet til å bli husket.